Skip to content

«Kony 2012» Synlig gjennom sosiale medier

March 8, 2012

Har du sett filmen «Kony 2012»? En minidokumentar som tar for seg situasjonen i Uganda (rettere sagt den tidligere situasjonen). Målet med filmen er å skape nok engasjement til å fjerne makten til “terroristen” Joseph Kony. Videoen har skapt voldsom debatt etter at den har blitt spredt verden rundt via sosiale medier. For hva er egentlig målet med filmen? Og presenterer filmen fakta eller fiksjon? På bare noen dager har videoen blitt sett nærmere 30 millioner på Youtube. Inkluderer vi Vimeo er den sett nærmere 40 millioner ganger.

Voldsom debatt. Meldingen dukket opp etter 1 minutt.

Det jeg synes er interessant er hvilke myndighet enkeltpersoner har via sosiale medier. Her har du en organisajon (Invisible child) som for mange er helt ukjent. Ut av det blå publiserer de en video som på 30 min klarer å overbevise millioner av mennesker til å stole blindt på budskapet. Både tradisjonelle og sosiale medier har delt budskapet videre uten å tenke to ganger. VG publiserte Onsdag 08.03.2012 en artikkel som roset kampanjen uten å komme med et eneste kritisk punkt. Likevel, søker man på Google lærer man fort at kampanjen er langt fra ensidig positiv.

Hva er det som får personer til å slenge seg på “trenden” og ukritisk anbefale den til venner og bekjente? Nedenfor har jeg laget en liste over noen av faktorene som har gjort Kony 2012 til en viral vinner:

  • Budskapet er forenklet. Det tilgjengeliggjøres for “alle”
  • Utrolig historie (historien i seg selv er engasjerende)
  • Følelsesladet (videoen gjør oss både sinte og håpfulle)
  • Det stemmer med vårt verdenssyn (hvem vil ikke bli kvitt ondskap?)
  • Innholdet gjør at vi stopper opp og tenker (å engasjere seg i noe viktig er veldig engasjerende. Det er befirende å løfte perspektive i en travel hverdag)
  • Det er ikke dekket av tradisjonelle medier (man får følelsen av å oppdage noe nytt)
  • Det gjør oss glade (tanken på en bedre verden)
  • Det er dramatisk (videoen er laget i ren Hollywood stil med flere følelsesmessige virkemidler)
  • Det er provoserende (god VS ond er alltid provoserende)

Ved å poste/ like innhold på Facebook eller Twitter går man faktisk god for det aktuelle budskapet. Det vil hvertfall føles slik for venner som mottar anbefalingen. Du har gitt den et kvalitetstempel. Om de stoler på deg så vil de underbevisst stole på at budskapet er bra (for de fleste). Og så ser vi en snøballeffekt ved at disse mottakerne deler informasjonen videre.

Statistikken viser at Facebook er den plattformen som står for flest leads (ser vi bort fra mobil enhet). Skyldes det at man har et sterkere forhold til venner på Facebook enn man har til følgere på Twitter. Derav at innholdet har høyere troverdighet?

Nye “seere”/ lesere vil ikke føle behovet for å gå informasjonen i sømmene da det “mest sannsynlig” allerede er gjort. Dette er bassert på Daniel Kahneman sin teori om hjernens funksjon ved besluttninger. Hjernen kan ifølge han dels i to. System 1 og system 2.

Judgments can be produced in two ways (and in various mixtures of the two): a rapid, associative, automatic, and effortless intuitive process (sometimes called System 1), and a slower, rule-governed, deliberate and effortful process (System 2) (Sloman, 1996; Stanovich and West, 1999). System 2 ‘knows” some of the rules that intuitive reasoning is prone to violate, and sometimes intervenes to correct or replace erroneous intuitive judgments. Thus, errors of intuition occur when two conditions are satisfied: System 1 generates the error and System 2 fails to correct. In this view, the experiments in which cognitive illusions were “made to disappear” did so by facilitating the corrective operations of System 2. They tell us little about the intuitive judgments that are suppressed.

Ved å se på alle punktene over. Kombinert med et sosialt kvalitetsstempel er det for majoriteten nok til at system 2 aldri blir koblet inn. Hjernen er overbevist om at dette er en god sak. Den vil altså bare bruke system 1. Det vil si at den bruker like lang tid på å beslutte at dette er en sak verdt å dele videre som den bruker på regnestykket 1 + 1.  Da kan det fort oppstå en allmen aksept for den aktuelle saken (enten det handler om Kony 2012 eller en viral markedskampanje).

Vi ser stadig påstander om at sosiale medier vil ta over for tradisjonelle nyhetskanaler. Om det er tilfellet (noe jeg tviler sterkt på) vil vi på mange måter slite. For der journalister er betalt for å være kritiske er mennesker på sosiale medier “åpne”. De fleste vil være først ute med nyheten fremfor å komme med kvalitet. Og når man mottar informasjon fra bekjente stoler man ofte mer på dette fremfor hva man hører gjennom nyheter. Og når man ser at over 30 mill har sett videoen, og at nesten 99% liker den er det vanskelig å komme med motpåstander. 

Innlegget er ikke basert på annet enn sekundærkilder.

Nedenfor har jeg vedlagt en infographic som går inn på hvorfor innhold blir viralt. 

No comments yet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: