Skip to content

De 10 mest underholdende kampanjene 2011

December 28, 2011

I dette innlegget har jeg laget en topp 10 liste over de mest underholdende kampanjene i 2011 (innen sosiale medier). Her vil jeg ikke komme med analyser eller ROI. På denne listen handler det om kreativitet og underholdning. God lesning!

#10 Volkswagen

This is one of the most innovative Twitter campaigns that we have seen as it tapped in to a youth market via a music festival and the race around a Brazilian city to find the hidden tickets via an interactive treasure hunt.

#9 Winning Charlie Sheen

We raised a collective eyebrow when Sheen turned to Twitter to recruit an intern to manage his social media strategy. The enterprising internships.com spied an opportunity to promote its offering, and the result was reportedly 82,000 replies to the position and 100,000 clicks through to the site, as well as a rash of media coverage for the brand. On balance, we wouldn’t recommend getting a celebrity going through a very public personal crisis to shill for your brand, but you can’t deny that internnships.com got more than its share of attention.

#8 ZLATAN, Nike:

When one of the world’s top footballers adds a camera to his back and allows you to play a game where you can control his actions via Facebook you know it’s not just any small local campaign. This is genius marketing from Nike and submerged the user in a whole new way.

#7 FIAT sign spotting:

With QR codes and location based services all the rage at the moment Fiat decided to tap in to both those trends and create a little bit of marketing genius of their own by turning the world’s road signs in to an interactive game.

#6 The Inside Experience:

Intel and Toshiba worked on “The Inside Experience,” an interactive movie/social-media campaign starring Emmy Rossum as Christina Perasso, who’s been abducted and can only transmit clues about her location via Facebook, Twitter and YouTube on the laptop she’s been left with (also the subject of the promotion). Fans had to collaboratively unravel the mystery with clues from Christina. The campaign was the brainchild of Pereira & O’Dell.

#5 Ultimat Vodka:

Ultimat Vodka unveiled a Facebook app called the Social Life Audit that uses the site’s facial recognition API to calculate how much fun users are having in their photos, and gender analysis to see if there’s hookup potential. The app employs BlackBook’s database of 2.5 million hot spots to cross-check against Facebook check-ins to see if users are going to trendy places. Amalgamated did the campaign, and Stink Digital was the app developer.

#4 hamlet of Obermutten: 

The Swiss hamlet of Obermutten, population 79, became a Facebook sensation after its fan page launched with a video of the mayor promising that anyone who “liked” it would have their profile picture posted on the town’s (real, not virtual) message board. Obermutten now has more than 14,000 fans. Jung von Matt/Limmat created the campaign for a regional tourism department.

#3 Ford puppet (Doug):

I love Ford’s orange spokespuppet. Ford did right by the foul-mouthed puppet and retired him while he was still on top, back in September.

#2 ‘True Blood’:

HBO hyped the Season 4 premiere of “True Blood” by creating a Facebook app, “Immortalize Yourself,” which enabled fans to produce videos of themselves with real characters and Facebook friends. The app pulled in data from users’ profiles to generate the videos, which could feature random or specific Facebook friends. It was developed for HBO by Definition 6.

#1 Ben & Jerry’s – Fair Tweets: 

Ben & Jerry’s have been quick to embrace social media since the start and their latest campaign allows you to use up the spare letters in your tweets to send fair trade messages via a handy little browser plugin.

 

 

Godt nytt år!

 

Advertisements

Diaspora*

December 21, 2011

Diaspora – the social network

Det dukker opp mange sosiale nettverk for tiden. Etter at Facebook og Twitter fikk sitt virkelige gjennombrudd forstod mange for første gang potensialet i slike tjenester. Enten motivasjonen er penger eller informasjon er gevinsten skyhøy.

Når Mark Zuckerberg startet Facebook (thefacebook.com) var han ikke motivert av penger. Han hadde en idé om å gjøre informasjon mer åpen og tilgjengelig. Grunnleggerne av Diaspora deler denne idealismen. De syntes Facebook sitt personvern er altfor dårlig og har startet Diaspora som et alternativ. Facebook er kjent for å være sleipe når det kommer til spørsmål knyttet til personvern. Eier/ CEO Mark Zuckerberg har også et relativt dårlig rykte på den fronten. Mange ble derfor overrasket da selv han valgte å sponse Diaspora. Et prosjekt som går rett i strupen på Facebook. Selv begrunnet han det med at han likte ideen, og støttet visjonen til grunderne. Plutselig så verden veldig lys ut for Diaspora.

Diaspora is intended to address privacy concerns related to centralized social networks by allowing users set up their own server (or “pod”) to host content; pods can then interact to share status updates, photographs, and other social data – Wikipedia

Mr. Youth (et markedsføringsbyrå basert i New York) kom i en undersøkelse frem til at dagens ungom er ambisiøse. De har vokst opp i en revolusjon. Og de har sett at mennesker på deres egen alder har vokst seg gigantiske over natten (Facebook, Google osv). De kan med hånden på hjertet si at også de kan forandre verden, om de bare vil. Undesøkelsen finner du her. Grunderne bak Diaspora passer denne beskrivelsen godt. Dette er mennesker som vil gjøre verden bedre. Grunnleggerne er de 4 ungdommene Dan Grippi, Maxwell Salzberg, Ilya Zhitomirskiy og Raphael Sofaer.

Gjennom fundraising tjenesten Kickstarter samlet de inn hele 200 000$ på noen måneder. De fikk enorm oppmerksomhet (blant annet i New York Times). Pengene de samlet inn ble tatt ut i lønn fordelt på alle fire slik at de kunne drive med prosjektet på fulltid. I desember 2010 var første testversjon ferdig. Den ble rullet ut til dem som i sin tid støttet dem gjennom Kickstarter, og til uavhengige utviklere. Slik fikk de feedback på funksjoner som måtte bearbeides, og utviklet så tjenesten videre. Først i November 2011 ble tjenesten lansert for flere. Det var (er) fortsatt kun snakk om en alpha versjon (veldig tidlig versjon), men den begynner å ta form. Spørsmålet nå er bare om tjenesten fortsatt er like ettertraktet.  

Sosiale medier står aldri stille. Siden 2010 har mye av bruken flyttet seg fra PC til mobil. Små sosiale tjenester som Instagram og Path spretter opp over alt. Instagram har på litt over et år fått over 15 millioner brukere. Kun på Iphone. Analytikere spår en medlemmstall på nærmere 50 millioner i løpet av kort tid.  I tillegg har aktører som Google Plus entret banen. Facebook er blitt mye flinkere innen brukervern (etter press fra offentlige myndigheter i flere land). Selve kravet til et sosialt nettverk har også vokst seg skyhøyt. Skal du konkurrere med Facebook eller Google Plus er det en stor fordel å kunne tilby bedre funksjonalitet. Så er Diaspora for sent ute? Var det en perfekt tjeneste i 2010, som allerede i 2011 er utdatert? Når tjenesten ble lansert tidlig i November var det mange kritikere som hevdet at dette var tilfellet. De som før var sterke tilhengere mente nå at Diaspora var utgått på dato, og at den ikke bragte nok til bordet for å kunne ta opp kampen med Facebook (og nå Google). 

På kun et år har Diaspora gått fra å være en toppkandidat som “the next Facebook”, til å bli en tjeneste med en svært usikker fremtid. Det er altfor tidlig å vurdere om Diaspora kommer til å bli en suksess eller ikke. Men ved å se på historien og engasjementet til grunderne er det lov å håpe. Diaspora skiller seg ut. Et friskt pust i et ellers stappfullt marked. På den andre siden er det lett å se svakheten i tjenesten. De har ingen mobil applikasjon. Tjenesten er treg (ikke tilpasset mange brukere). Om ikke dette var nok har de et veldig lite budsjett. Facebook tjener milliarder på reklame og har hundrevis av villige investorer stående i kø. De kan reallisere nye funksjoner så å si over natten. Diaspora består av 3 ildsjeler og en håndfull uavhengige utviklere. Og så lenge det er snakk om et “open source” prosjekt, uten planer om profit er en suksess avhengig av at de får inn nok frivillige utviklere i fremtiden. Men det er alltid spennende med David VS Goliat, og det blir spennende å følge med på utviklingen av Diaspora videre.

12 November, kun dager etter at Diaspora ble lansert fikk historien om Diaspora en alvorlig knekk. Ilya Zhitomirskiy ble funnet død i sin egen leilighet. Angivelig etter å ha tatt sitt eget liv. Dette er et bevis på at grundertilværelsen er hard. Om man vil forandre verden er det ikke bare penger man må bruke som innsats. 

He had a choice between graduate school and this project, and he chose to do the project because he wanted to do something with his time that would make freedom.

 

 

Anmeldelse av Diapspora som tjeneste vil komme innen kort tid.

 

 

 

Red Bull – et mediebrå som tilfeldigvis selger drikke

December 7, 2011

Her om dagen gikk jeg inn på Red Bull sin hjemmeside. Jeg hadde ikke forventet meg noe spesielt. Instinktivt så jeg vel for meg en nettside sentrert rudt deres eneste produkt, energidrikke. Det jeg møtte var noe helt annet. Dette er ikke nettsiden du besøker en gang for så å aldri komme tilbake. Dette er stedet du blir hektet på. En nettside som jevnlig oppdateres med ny informasjon. En side som gir deg en merverdi, uten å kreve noe som helst tilbake (sannhet med modifikasjoner). Et produkt i seg selv.

Man skulle kanskje tro at koffeinet i Red Bull (drikken) var det som var avhengighetsskapende. I realiteten er det mediet Red Bull du blir hektet på.

Det slo meg hvor mye Red Bull legger i ordet markedsføring, og hvor ekstremt bra de gjør det. De har ikke satt noen tidsfrister på kampanjene sine som andre. De har heller bygget hele bedriften om til en gigantisk (evigvarende) kampanje. Dette er identiteten deres. De har virkelig forstått den nye generasjonen. De moderne menneskene som har vokst opp med fri informasjonsflyt. Gratis videoer, gratis leksikon og gratis musikk kun sekunder unna. En generasjon så kravstor at den har forandret en hel bransje. Dette er en generasjon som kan kategoriseres som informasjonsavhengige, og som uten sin daglige dose Facebook får abstinenser. Red Bull er blitt en del av denne kulturen. OmRed Bull sine fans ikke får sin daglige dose vil de skrike etter mer. Red Bull utnytter dette for alt det er verdt.

For noen måneder siden lanserte Red Bull Media en egen langfilm. Her følger vi et team av snowboard stjerner mens de reiser jorden rundt for å besøke de beste fjellene i verden. Hvor mange andre brands gjør dette?

Hvis man har levd under en stein de siste årene og først nå hører om RedBull er det ikke usannsynlig at du oppfatter RedBull som et mediebyrå. Du vil kanskje lure på hvorfor de også selger energi drikke. En litt merkelig kombinasjon, og kanskje et desperat forsøk på å tjene penger?

Steve Jobs og Apple forstod at forbrukeren ikke kjøper tekniske spesifikasjoner, men et verktøy for å gjøre hverdagen morsom og lettere. Red Bull forstår at det ikke er drikken de selger, men opplevelsen og historien. Hvor interessant er vel egentlig energidrikke? Det er en grunn til at selve produktet nesten ikke er til stedet i reklamene, for det handler om så mye mer. Den nye generasjonen er ikke passive. De vil leke, bli utfordret og underholdt. Hele tiden. Dette forstår RedBull bedre enn noen andre. Ved å ta en titt på hjemmesiden deres ser du at de har tatt konseptet “sosiale medier” så mye lenger enn konkurrentene. De publiserer egne blader (Red bulletin), egne filmer og arrangerer egne konserter/ arrangement. Og da har jeg ikke engang nevnt at de også eier flere idrettslag.  

I 2005 kjøpte Red Bull opp et eget Formel 1 lag. I 2006 kjøpte de like greit et til. I dag (2011) har de vunnet 2 verdensmesterskap titler og tjener penger på sitt F1 engasjement.

Dette er et selskap som tar kundene sine på alvor. Engasjerer dem. Hører på dem. Utfordrer dem. I realiteten er Red bull et gigantisk internasjonalt selskap. I kundenes øyne er de nyskapende og “kule”. Dagligvarehandelens svar på Apple. Se til Red Bull om du ønsker inspirasjon!

Sosiale medier 2012 – hva kan vi vente oss?

November 23, 2011

Jeg snakker daglige med mennesker som lurer på hvordan man skal klare å følge med på alt som skjer innen sosiale medier. Det dukker stadig opp nye tjenester som lover å revolusjonere hverdagen. Sosiale medier er som mote. Det som er populært i dag kan være avleggs i morgen. I dette innlegget har jeg valgt å gå inn på de ulike trendene. Målet er å gi en liten pekepinn på hvor vi er på vei.

 

Shopping på nett blir sosialt (Social commerce)

Vi har sett tendenser til dette, men langt fra opplevd revolusjonen. Shopping er en sosial “greie”. Vi er avhengige av en sosial godkjennelse når vi skal kjøpe nye klær. Moteshow er en måte tilføre et produkt sosial kredibilitet. Venner er en annen måte. Hva med å kunne spørre venner hva de synes om et klesplagg. Få kjøpetips fra venner? Ikke bare er venner gode rådgivere, de er også de nye modellene. Nettsiden WIWT er et strålende eksempel på det. Social commerce vil blomstre opp i 2012. Hvorfor ta besluttninger alene når vennnene sine kan gjøre det for deg?

Et annet fenomen innen social commerce er pop-up shops. Dette handler om sette opp midlertidige butikker på sosiale medier. Jeg vil bruke den svenske butikken Lagerhaus som eksempel. De laget en pop-up shop for blogger. Ved å installere en widget/ app i bloggen kunne man automatisk tilby Lagerhaus sine varer til leserne. Selv velge ut varesortimentet, og motta en del av fortjenesten.

 

Gjennbruk av varer (recommerce)

Verdensøkonomien er i dårlig form. Selv om vi i liten grad merker dette i Norge påvirker det oss likevel. Gjenbruk, innbytter og “deals” er i vinden som aldri før. Det er populært å spare penger og gjøre smarte kjøp. Sosiale medier er den perfekte platformen å spre dette på. Forvent apps, nettsider og markedskampanjer med dette i fokus.

 

Søk blir sosialt (Google)

Vi har sett at søk er blitt en sosial aktivitet. Google innså at de ikke kunne la Facebook styre hele showet. I dag er +1 ikonet med i alle søk. I 2012 vil denne funksjonen til og med bli nyttig. For hva er vel mer relevant enn hva andre mener? Se for deg at du leter etter en god sushi restaurant i New York. Du har aldri vært der før og føler deg fortapt i alle de ulike restaurantene. Du går inn på Google og søker: “Sushi Restaurant New York”. Du finner fort ut at det finnes over 90 000 resultater. Men av disse ligger det en anbefaling fra en venn. En gammel venn har trykket +1 på en av restaurantene og kan anbefale den. Ville ikke dette gjort besluttningen enklere?

Google + har akkurat åpnet for bedrifter. På utsiden kan det likne på Facebook sin løsning. Men Google har en klar fordel, de er nummer én på søk. På sikt vil bedriften din bli mye mer synlige om du har en egen bedriftsprofil på Google+. “SEO meets social”.

 

TVen blir sosial

Når man tenker over det har TVen utviklet seg veldig tregt i forhold til andre produkter. Mye av grunnen til dette er nok leverandørene. Dette skyldes rettigheter. Men nå som stadig flere produsenter innser at kampen mot pirater er tapt vil TVen revolusjoneres. Har du aldri spurt deg selv om følgende? Hva skal jeg se på nå? Kan noen anbefale en god tv serie? Hvilken film skal jeg se på med kona? Med en sosial integrert TV kan alt dette besvares på noen sekunder. Apple, Samsung og Sony har annonsert at de vil komme med revolusjonerende produkter den nærmeste tiden.

If this then that (ifttt)

September 30, 2011

Antall sosiale medier bare øker, og øker. I dag er det så og si umulig å være alle steder, nettopp fordi alle roper etter din oppmerksomhet. Alle vil ha deg med på festen. 

Hva sier du til å endelig ta kontroll? Fra i dag kan du slippe å velge enten eller, og heller ta hele kaka. Hør på den beste musikken, se de beste bildene og snakk med dem som faktisk betyr noe for deg, uten kompromisser. Uten en tanke på om det opprinnelig ble publisert på Flickr/ Facebook eller Youtube. Prøv IFTTTT.com (if this then that).

IFTTT lar deg skreddersy dine sosiale medier. I dag satt jeg f. eks opp at vær gang jeg publiserer et bilde på Facebook vil det samtidig bli publisert på Twitter. Videoer jeg laster opp på Youtube vil jeg lagre på Facebook. Om det plutselig er meldt minus 30 grader og storm i morgen (1. oktober, men uansett) vil jeg gjerne få en advarsel på mail. Og når jeg laster opp et bilde via Instagram vil jeg gjerne at det automatisk lagres i Dropbox.

Kanskje føler du at funksjonene jeg nettopp ramset opp høres totalt meningsløse ut. Men det gjør jo ingenting når du kan velge hva du selv vil. Du har kontrollen, ingen andre. Det liker jeg!

 

 

“The next big internet thing” – Høst 2011

September 21, 2011

“After social, we go mobile”


Hvis du i 2001 visste at sosiale medier kom til å bli så stort som det er i dag,ville du tenkt tanken om å lage et eget sosialt nettverk? Det virker så enkelt når man ser tilbake i tid. Se på Facebook. Hvorfor kom ikke jeg på ideen? Hvorfor lagde ikke jeg Facebook? For å finne svaret er det bedre å se frem i tid enn bakover. Akkurat nå sitter det grundere på et lite kontor og lager den neste Facebook. Den neste Google eller kanskje noe enda større? Noe enda mer revolusjonerende… De er mikroskopiske nå, gigantiske om få år. Så hva slags tjeneste er dette? Hva er det vi bruker om 10 år. Hvilken tjeneste har vi i tankene når vi om 10 år tenker irritert at “hvorfor lagde ikke jeg det der?”

Det er viktig å se inn i fremtiden både som bedrift og forbruker. Bedrifter kan ha stor nytte av å prøve ut nye innovasjoner. Se på tjenesten Oviahr som et eksempel (nedenfor). Ved å følge med i utviklingen kan bedrifter relativt raskt opparbeide seg konkurransefortrinn både innen markedsføring og med tanke på intern organisering.

Nedenfor har jeg laget en oversikt over relativt ukjente sider som har potensialet til å vokse seg store. Noen dekker sine egne nisjer, mens andre er så generelle at hvem som helst kan bruke det. Fellesnevneren er at de alle på sine egen måte har mulighet til å forandre sin bransje. Enten det er snakk om mote, musikk, jobbmarkedet eller noe annet. God lesning!

Nettsider:

1. Kickstarter – www.kickstarter.com En crowdfundingside. Siden sentrer seg rundt oppstart av bedrifter eller prosjekter (f. eks et filmprosjekt). Har du en god idé kan du få penger av medlemmene. I kompansasjon vil medlemmene motta produkter, få navnet sitt påskrevet i rulleteksten etc. Kanskje den neste Twitter blir finansiert gjenom Kickstarter?

Hvorfor er dette så genialt? Fordi tjenesten revolusjonerer hverdagen til grundere. Under oppstart av bedrifter har gjerne grundere sin egen visjon for hvordan tjenesten skal være. I mange tilfeller er det svært vanskelig å viderebringe slike visjoner på en god nok måte for å få med investorer. Kickstarter lar ikke bare entrepenører teste sin egen idé blant forbrukere, de lar dem samle inn penger slik at de kan realisere ideene sine selv med 100% eierskap. Dette kan føre til at flere ideer blir realisert. Fra idé til virkelighet. Vil tjenesten “ta av”? Den har allerede begynt å ta av (men kun i USA).

 

2. Oviahr – www.oviahr.com – Et virkelig genialt konsept som lover mye for fremtidens jobbintervjuer. Tjenesten lar bedrifter utføre jobbintervjuer over nett.

Hvorfor er dette så genialt? Fordi tjenesten med enkle grep gjør intervjuprosessen lettere, mer effektiv og billigere for både bedrift og jobbsøker. En vinn- vinn situasjon. Den er spesielt aktuell for selskap som utfører flere intervjuer for samme stilling.

 

3. WIWT – www.wiwt.com – “What I Wore Today”. Et lovende sosialt nettverk for klær og mote. Startet av bloggeren Poppy som 1. januar 2010 begynte å legge ut bilder av klær hun hadde på seg. Målet var å ta et bilde vær dag slik at hun kunne vise klærne fra alle de 365 dagene av 2010.  Av dette kom inspirasjonen. Siden går ut på å ta bilde av klærne sine og publisere dette på nett. Jeg valgte å kategorisere siden under nettsider, selv om hovedfokuset er tjenestens mobilapplikasjon. Tjenestens funksjoner gjør det mulig å “like” antrekk samt å kommentere.

Hva som gjør at WIWT havner såpass høyt på lista er inntektsmodellen. En sentral funksjon er nemlig at brukere kan “tagge” bildene med merker/ brand. La oss si at du har hatt på deg nye Nike sko i dag. På bilde tagger du da dette. Og for å gjøre det enda bedre kan brukere “tagge” butikken klesplagget ble kjøpt, samt adresse. Det betyr at butikker og merkevareprodusenter potensielt her har en perfekt markedskanal. Men først må jo siden bli en “hitt”.

Hvorfor er dette så genialt? Fordi tjenesten på en fantastisk måte inkluderer bedrifter og merkevarer i en unik interaksjon med brukeren.

4. Grubhub – www.grubhub.com – Portal for “takeout” mat. Denne tjenesten er pr i dag kun tilgjengelig for amerikanske kunder, og er foreløpig relativt små i internasjonal sammenheng selvom den begynner å bli noen år gammel. Målet deres er å på sikt å forandre hvordan man bestiller takeout mat. Brukere taster inn adresse og type mat. Tjenesten finner da automatisk aktuelle aktører. Man vil da få opp restaurantene sine menyer. Deretter kan man legge igjen en ordre.

En fin tjeneste for å lettere få oversikt over, og sammenlikne mat- tilbydere. Forbrukere kan også klare seg med en konto, slik at man slipper å registrere flere ulike kontoer hos ulike aktører for å bestille mat. For mindre restauranter er dette en veldig fin måte å kunne tilby online bestilling uten å måtte utvikle egen nettside.

Hvorfor er dette så genialt? Fordi man samler alt på et sted. Hvorfor ble kjøpesentere i sin tid populært? Fordi mennesker er effektive dyr. Vi liker å sammenlikne og vi liker å være trygge. Denne tjenesten gjør det like enkelt å trygt å bestille mat fra Peppes Pizza som fra et ukjent gatekjøkken du aldri har hørt om før.

 

5. Branchout – www.branchout.com – “Linkedin på Facebook”. Tjenesten er allerede veldig populær i blant annet USA. Via deres Facebook applikasjon slipper man å forlate Facebook. Noe man ikke kan si om LinkedIn. Mens man i Linkedin må bygge opp et nettverk fra scratch (sannhet med modifikasjoner), er nettverket i Branchout allerede bygget gjennom Facebook. Tilgjengeligheten er med andre ord bedre.

Hvorfor er dette så genialt?: Fordi brukere virkelig får brukt sitt sosiale nettverk i en profesjonell kontekst. Om man f. eks har 400 venner i sin sosiale “Facebook- sirkel” representerer dette faktisk opptil 300 – 400 bedrifter og organisasjoner. Branchout lar deg utnytte dette slik at det blir lettere å se hvilkene muligheter som finnes innad i sitt eget nettverk.

 

6. Ticketometerwww.ticketometer.com – En tjeneste som henter inspirasjon fra Groupon. De vrir litt på oppskriften og fokuserer på konserter. Grunderne fikk ideen da de savnet en Groupon tjeneste for salg av konsert billetter. Konseptet er enkelt. Som artist kan du sette opp en konsert et egendefinert sted og dato. Artisten setter en minimumsgrense for antall publikum (f. eks 100). Hvis 100 billetter blir solgt vil konserten bli holdt. Hvis det ikke blir solgt 100 billetter blir konserten avlyst. Publikum betaler kun om det faktisk blir konsert.

Hvorfor er dette så genialt? Fordi tjenesten åpner for mindre kjente artister å arrangere konserter og å tjene penger. Ved å ta i bruk Sosiale medier har artister her en plattform som gir dem 100% kontroll i interaksjonene med fans. Særlig i et marked som blir stadig tøffere for artister er dette et konsept som på mange måter kan revolusjonere en hel bransje.


7. Mykea – www.thisismykea.com – Er et konsept hvor du på nett kan redesigne IKEA møbler. Tjenesten startet med visjonen om å gjøre IKEA møbler personlig. På nettsiden kan du velge og vrake i IKEA møbler. Når du har funnet en utvalgt kan du så bruke Mykea sitt designprogram for å redesigne etter eget behov.

Hvorfor er dette så genialt? Først og fremst fordi det er morsomt og veldig enkelt. Man trenger ikke å være et design geni for å bruke tjenesten. Alle kan ta den i bruk. Ved enkle skritt kan man kjøpe noe som virkelig passer inn med resten av interiøret. Vil tjenesten “ta av”? Jeg tipper at den vil ta av. Likevel er det verdt å merke seg at ideen er lett å kopiere. Om IKEA selv velger å utvikle en slik tjeneste vil MyKea slite. Et alternativ da er å utvide til andre møbelprodusenter i tillegg til IKEA.

 

8. Gilt Groupwww.gilt.com – Nok en tjeneste som henter inspirasjon fra Groupon. Denne fokuserer på reise og eksklusive klær til en relativ rimelig pris. I USA har denne tjenesten på kort tid blitt veldig populær


9. Squareupwww. squareup.com – Har du noen gang opplevd at du vil kjøpe noe, men at butikken/ selgeren ikke mottar betaling via kort? Det ønsker SquareUp å gjøre noe med. Tjenesten er utviklet av Twitter grunnlegger Jack Dorsey. Hvorfor er dette så genialt? Fordi det gjør det mulig for “alle” å tilby betaling via kort. Mange butikker har selv i dag ikke nok ressurser til å kunne tilby betaling via bankkort (spesielt innad i USA). SquareUp forandrer på dette.

 

En annen video som viser potensialet i fremtidens betalingsløsninger (ikke relatert til Squareup)

 

10. Ustreamwww.ustream.com – Live tv på nett. Tenk å i fremtiden kunne streame live tv fra mobilen, til en hel verden. Om man ser langsiktig på det er denne tjenesten genial. Å ha mulighet til å streame live video fra mobilen til hele verden vil kunne gi fantastiske muligheter. I dag er tjenesten begrenset til å kunne publisere live video via pc, og kun laste opp via telefon. Men én gang i fremtiden vil de fokusere på mobil. Og da har vi en klar førsteplass i Ustream.

Hvorfor er dette så genialt? Video er veldig populært på nettet, det har Youtube vist. Å følge med på hva som skjer i sanntid er også populært, det har Facebook newsfeed bevist. Hva om man da kan vise video i sanntid? Tenk å sette seg ned i sofaen, slå på tven og få “live” bilder fra konserten til favorittartisten din. Du har 500 ulike mobilkameraer å velge mellom. Om du vil ha et annet utsiktspunkt er det bare å skifte kamera. Genialt.

 

11. Musicnodeswww.musicnodes.no – Relativt ny norsk tjeneste. Dette er en musikktjeneste som lar bloggere (og nettsider generelt) ha musikkplugins via iframe. Disse pluginsene lar sidens besøkere streame musikk gratis, mot at en reklameannonse kommer opp over låtvalgene.

Hvorfor er dette så genialt? Fordi tjenesten gjør det mulig for bloggere og nettsider å tilby brukere merverdi på en lovlig måte. Nettsider vil samtidig tjene penger på reklameannonser. En vinn- vinn situasjon for artist, annonsører, brukere og tilbydere. Vil tjenesten “ta av”? Ja med stor sannsynlighet. I denne bransjen er det likevel verdt å gjøre oppmerksom på at ideen er lett kopier bar. F. eks Spotify vil være i en god posisjon for kopi, evt oppkjøp med tanke på at dette ville vært en god inntekts modell og markedsførings kanal som kan integreres med deres nåværende tjeneste.

 

 

Mobil applikasjoner

Mobil applikasjoner finnes det mange av. Mobilen vil uten tvil prege nettvanene i fremtiden. Mobilen er alltid tilgjengelig, noe som gjør den svært ettertraktet. En ting som er verdt å ha i tankene fremover er personvern. Pr i dag har vi relativt slappe regler innen dette området. Det kan fort endres i fremtiden.

Jeg har kun valgt to områder for mobil apps (geolokasjon og nyhetsstrøm). Det har jeg gjort bevisst da dette er de områdene som har et størst “skala” potensial. Geolokasjon og nyhetsstrøm er også de tjenestene de mest populære tjenestene bunner ut i. 

1. Zite/ Flipboard (og Propeller)

Hvorfor er dette så genialt? Fordi på en somløs måte integrerer disse appene nyheter fra egne prefererte nettsider sammen med din sosiale nyhetsstrøm. Den dekker mange av brukernes behov på en effektiv, moderne og integrerende måte. Vil tjenesten “ta av”? Tjenestene har på mange måter tatt av allerede. Likevel er det mange “men”. Google lanserte i uke 36 (2011) sin egen tjeneste kalt Propeller. Det betyr at det finner 3 aktører med et relativt identisk produkt. Den neste tiden vil mest sannsynlig preges av høy konkurranse. Med høy konkurranse øker mest sannsynlig også kreativiteten. Med andre ord; produktene er langt fra ferdig utviklet, og i linje med at mobil telefoner og nettbrett stadig blir mer utbredt vil vi kanskje se at tjenester som dette tar over avisenes egne apps. Hvorfor kun lese én avis når du kan har mulighet til å lese alle?

 

2. Geolokasjon

Jeg har lagt alle Geolokasjon tjenester under én fane da bransjen som helhet har en veldig usikker fremtid i form av hva som faktisk fungere, og hva som ikke fungerer.

  • Gowallawww.gowalla.com -Tjenesten er på ingen måte ny. Men som andre har de innsett at de må fokusere på andre områder enn hva deres tidligere konsept gikk ut på. Gowalla satser nå på å bli en interaktiv tjeneste for turister, og går med det bprt fra forretnings modellen til Foursquare. Dette blir veldig spennende, og om 3 år buker du kanskje Gowalla aktivt som en reiseguide gjennom Manhattans jungel.
  • Foursquare – www.foursquare.com -Veldig mange trodde Foursquare kom til å bli den nye store tjenesten. Selv om tjenesten har en god del faste brukere ble den aldri veldig kommersiell. Mye tyder også på at “tradisjonell” innsjekking ikke er like ettertraktet som man håpet på. Facebook kopierte i sin tid Foursquare med tjenesten Places. Den er i dag lagt ned grunnet liten interesse. Som Gowalla må nok Foursquare fokusere på andre områder enn de gjør pr i dag.
  • Fribihttp://blog.fri.bi/ – Hvorfor er dette så genialt? Det er morsomt, enkelt og (litt) innovativt. Hent litt inspirasjon fra Groupon, litt fra finn og litt fra Foursquare. Tilsett litt egen kreativitet og du har Fribi. En tjeneste utviklet av det norske kommunikasjons byrået Jimmy Royal. Jeg tar hovedsaklig tjenesten med da den er et godt eksempel på hvor enkelt ting kan gjøres. Vil tjenesten “ta av”? Det er meget vanskelig å si. Fribi ble lansert i 2011 og med det 100% fersk. Om de skal vokse er de avhengig av flaks (lett kopibar) og dyktighet (utvide relativt kjapt). Det er alltid vanskelig å dømme en tjeneste som er så “ung”. Men det er også vanskelig å ikke se potensialet i tjenesten. Om man opparbeider en god brukerbase er det bare fantasien som setter begrensningen for hva som kan integreres av funksjoner.Når vil tjenesten “ta av”? Innen et år eller aldri.
  • Geocaching – www.geocaching.com – En tjeneste som best kan kalles en digital skattejakt. Ved hjelp av GPS skal brukere finne “ting” ute i naturen.  Sjekk gjerne min bloggartikkel om tjenesten. Her tar jeg et omfattende overblikk over hva tjenesten er, hva den kan brukes til og hvorfor den er morsom. Link: https://socialteamplay.wordpress.com/2011/08/24/er-du-en-muggle-geocaching/.

Tjenestene over er kun en veldig liten andel av antall geolokasjonstjenester. Geolokasjon kan brukes nesten innen alt mulig, og fremtiden er interessant innen dette området. En idé som umiddelbart dukker opp er at det på sikt vil dukke opp et behov for å samle alt dette under et tak. Slik at man har komplett oversikt over hva man kommuniserer til omverdenen. Med så mange tjenester som finnes er det vanskelig å holde oversikt over alle “check- ins”. For alt kan jo bli registrert, enten det er bilde, film, statusmelding eller en kommentar. Kanskje den fiktive tjenesten http://www.mylocations.com er en fremtidig revolusjonerende tjeneste? Noen som har lyst til å prøve?

 

 

 

 

 


Om du er interessert i å lære mer om noen av tjenestene si gjerne fra. Mange av tjenestene tar i bruk ny teknologi, og vi vet at det kan være mye å sette seg inn. Vi svarer gjerne på spørsmål via Facebook/ Twitter eller kommentarfeltet under.

 

 

 

 

 

 

Eldre konspeter/ nettsider som pr i dag begynner å ta av

Spotify (+Facebook) – Spotify er på ingen måter en ny tjeneste i Skandinavia. Men de er nye i en internasjonal sammenheng. Pr i dag har de heller ikke tjent de store pengene, men har levd på såkalte “angel investors”. Dette er investorer som er villig til å investere penger i håp om at de har funnet den neste store tingen (the next big thing). Spotify og “engle- investorene” rykker stadig nærmere målet. 22 Septemper 2011 kan på mange måter være en ny tidsregning for Spotify. Da lanseres samarbeidet med Facebook, og USA blir med det et marked. Social music here we come! Mye mulig vil Spotify forandre musikkbransjen helt?


Klout – Den allerede fire år gamle tjenesten (2011) Klout er strengt talt ikke noen nyhet lenger. Men de er fortsatt i vekstfasen. Brukerbasen er hovedsaklig sentrert til USA, men vokser stadig også i andre land.  Tjenesten handler å gi poeng til brukere basert på deres aktivitet på sosiale medier. Ut fra dette vil Klout vurdere deres klout- score. Dette er en måte å måle brukeres “sosiale medier intelligens”. I USA bruker mange bedrifter Klout for å finne frem til de forbrukerne med mest innflytelse. Som alle andre markedsførere vil man jo gjerne påvirke dem som igjen har evnen til å påvirke andre. Man følger jo gjerne jungeltelegrafen innen sosiale medier.

Tjenesten er relativt fersk, og mens mange er veldig positive, finnes det vel så mange som er kritiske. For hva er egentlig fasiten på å måle brukeres sosiale (medier) intelligens? Og er det etisk riktig? Et Amerikansk kjøpesenter hadde for en tid tilbake åpent salg for alle. For alle med en Klout score over 40 vell og merke. Vil de som utelates bli negativt påvirket slik at totalresultatet faktisk blir negativt, ikke positivt? Det er ting man må finne ut. Å være innovativ er ikke altid det letteste.

 

Google+ I realiteten en helt ny tjeneste. Likevel kan den ikke sammenliknes med de andre nye tjenestene da den har markedsføringsapparatet til Google i ryggen. Vel, blir det en suksess eller ikke? Personlig har jeg liten tro på Google+. De leverer lite nytt, og ingen av funksjonene er unike. I tillegg har Facebook vist seg som veldig sterke når det kommer til å kopiere funksjoner, og å gjøre dem enda bedre. Men for all del, jeg håper de klarer å holde seg gående. Facebook trenger konkurranse. Siden Google+ ble lansert har Facebook gått mange mil for å sikre fortrinnet sitt. Om Google klarer å opprettholde en stabil brukermasse som bruker tjenesten aktivt kan dette gjøre Google sitt søk mye bedre, og det er vel det som er “b- planen”. Men hvordan skal man motivere brukere til å dele og bedømme innhold innen alle type sjangre? Helst også på flere ulike språk. Det er en stor jobb, og for å unngå at visse typer innhold blir hovedfokus må Google faktisk være helt sikre på at de har brukere som er relativt nøytrale. Om jeg søker på Google og får opp resultater som er såkalt “relevante” fordi en venn av en venn mente dette i 2010, vil jeg heller kalle det Google sin svakhet enn styrke.

 

Quora – En tjeneste hvor du kan spørre om hva som helst. Med litt flaks får du også svar. Å søke seg gjennom “trending topics” er en kjapp jobb. Her får du opp de beste svarene for det du spurte om. Tjenesten har hentet mye inspirasjon fra Yahoo Answers.

 


Interessante og inspirerende videoer for hva fremtiden kan bringe

Her har jeg valgt å linke til interessante artikler, konsepter og prøvekampanjer. Det gir en god indikasjon på hvilken retning vi er på vei.

[Artikkel]Hva kommer etter sosiale medier? http://www.guardian.co.uk/media/pda/2009/nov/24/future-of-social-networks-twitter-linkedin-mobile-application-next

[Video] Avis i fremtiden:

[Video] iphone fremtidskonsept:

Augmented reality

[Video] Fremtidens “syn”

[Video] The future of augmented reality:

[Video] WV app:

[Video] Getaway Stockholm (bilkampanje):

Er du en Muggle eller Geocacher? (sosial GPS skattejakt)

August 24, 2011

Er du klar over at du går under kallenavnet “muggle” innenfor visse sosiale grupper? Det stemmer. Og pass på, de sniker seg rundt over alt. Både ute i skogen, på fjellet og i byen.

Det høres kanskje merkelig ut. I realiteten handler det om et harmløst sosialt spill som alle kan delta på. Geocaching heter det. Kort fortalt handler dette om å finne “skatter”. Altså, en sosial skattejakt. Deltakerne tar utgangspunkt i nettsiden www.geocaching.com. Her kan man søke seg frem til et ønsket sted (f. eks Oslo). Det dukker da opp en liste med ulike geografiske steder (knyttet til GPS punkter). Ved disse punktene skal det ligge en hemmelig skatt. Poenget er å finne den.

Når et medlem har valgt sitt mål, og mottat GPS punktene kan jakten starte. Akkurat som at skattejegere var avhengig av skattekart for mange hundre år siden, er “Geocachere” avhengig av GPS. Deres nøkkel til suksess innen GeoCACHING.

Når alt kommer til alt må man likevel lete med øynene. Det vil si at om skatten skal være plassert på et kjøpesenter får du ikke vite eksakt hvor. Derfor gjelder det å ikke vekke for mye oppmerksomhet under letingen. “Muggles” (altså mennesker som ikke er på skattejakt) kan fort bli mistenksomme for personer som krabber rundt på alle fire i bokhandelen, merkelig nok.

Skatten kan utarte seg som hva som helst. Et fellestrekk er at den nesten alltid inneholder en loggbok. Denne brukes som bevis på at du har vært der. Når skatten er funnet bærer turen tilbake til start. Altså nettsiden (kan evt kalles skattekammeret?). Her deler brukerne erfaringer, bilder, tips. Her finner man rangeringer og oversikt over deltakernes profiler. Hvem har f. eks funnet flest skatter innad i vennegjengen?

Så hvem spiller Geocaching? Alle typer mennesker. Men et fellestrekk er gjerne at samtlige er glad i naturen. Aktive mennesker. Det er spill hvor deltakerne må tenke samtidig med at de bruker kroppen fysisk. Medlemmene er engasjerte i oppgavene, noe som på mange måter gjør dette aktuelt for markedsførere. Spillet, eller i mange tilfeller sporten er tilgjengelig for alle. Det er gratis å bli medlem, og gratis å laste ned appen. GPS er som oftest en integrert del av moderne telefoner, så potensialet er stort.

For å spille Geocaching trenger du GPS og internett. Med fordel også et par gode sko…

Interessant for fler enn bare bedrifter og markedsførere

 På samme måte som at Turorientering  handler om naturopplevelsen fremfor det å simpelthen finne “poster” ute i naturen, handler GeoCACHING om “veien dit”. Om opplevelsen. Det sosiale aspektet ved å finne skatten. For det er sosialt. Medlemmene deler erfaringer, turoppleveleser, hjelper hverandre. Knytter bånd. Det er et sted hvor nettverk bygges og hvor mennesker med felles interesse blir kjent med hverandre. De bygger et sosialt nettverk sammen.

 Grunnen til at jeg dedikerer et helt innlegg til denne tjenesten er delvis pga av at det er en utrolig morsom tjeneste, og delvis at dette kan være veldig interessant for bedrifter (om de behandler mediet riktig). Her er det en brukerbase som er 100% dedikerte. De vet hva de vil og hvor de vil (håper de hvertfall). Dette er brukere som er aktive og som med stor sansynlighet gir bedriften din mye oppmerksomhet om de stoler på deg (og får noe tilbake). Som med andre medier er det dog viktig å trå varsomt. Ingen er glad i påklistret reklame. Det gjelder for Facebook så vel som Twitter. Reklame er i mange tilfeller kjedelig, og medlemmer krever gjerne en solid porsjon tilbake for å gi deg oppmerksomheten sin.

En løsning ville vært at en bedrift selv plasserer ut skatter. At bedriften blir med på leken. Svært aktuelt f. eks for bedrifter/ butikker innen friluft og sport. Å plassere ut gavekort eller liknende. En skatt som faktisk har en reel verdi. En skatt som kundene dine virkelig jobber for. Et virkelig engasjement. Hva med Freia Kvikklunsj? Kanskje de skulle kjørt en kampanje hvor det er førstemann til å finne et gavekort på et års forbruk av sjokolade? Eller hva med nye ukjente merker som har lite ressurser til reklame. Kostnaden er kun egne produkter, og nedsiden er liten.Et annet eksempel er turistnæringen i Norge. Her velger jeg å la dere komme med forslag…

Et siste tips. Geocaching er helt nytt i Norge, men opplever kraftig vekst. Om det er et tidspunkt man skal prøve dette som kommunikasjonskanal er det nå.

Litt fakta om Geocaching:

– Det finnes over 1 million “skatter”.

– Navnet “muggles” bygger på Harry Potter. I J.K. Rowling sitt univers er “muggles” navnet på ikke- magikere. Dvs vanlige mennesker.

– Ble testet første gang i Mai, 2000. Dette året ble GPS på internasjonalt plan kraftig oppgradert, og tillot svært presise avstands målinger. Dave Ulmer var på mange måter grunnleggeren da han ved en tilfeldighet ville teste nøyaktig hvor presise målingene var. Han gjemte en gjenstand ute i skogen og postet GPS koordinatene på et nettforum og spurte om leserne kunne finne den. Resten er historie.

– Brukerne deltar gratis, men kan betale for et “premium” medlemskap for å åpne flere muligheter.

– Brukerne legger selv ut skattene.

 

Det skilles mellom:

– En geocache (boks med ulikt innhold)

– En virtuell cache (inneholder ingen fysiske ting. Kan være et utsiktspunkt. Medlemmene tar bilde og laster det opp på nett som bevis).

– Travelbugs (en gjenstand som skal tas med videre. F. eks har personene som plassere den ut en mål om at den skal nå et bestemt sted i USA)

Film som forklarer Geocaching

Nyttige linker:

http://www.geocaching.com/default.aspx

http://www.gcinfo.no/

http://en.wikipedia.org/wiki/Geocaching